Sanksjoner fører ikke til avskaffing av atomvåpen i Asia

AddThis

Av Kalinga Seneviratne | IDN-InDepth NewsAnalysis

SINGAPORE (IDN) - Nord-Koreas svar på FNs sikkerhetsråds utvidede sanksjoner av 22. januar – en trussel om å gjenoppta atomprøvesprengninger – og Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) sitt mislykkede forsøk på å overtale de fem uvillige atommaktene til å undertegne avtalen om en kjernevåpen-fri sone i Sørøst-Asia (SEANWFZ) har ført til økt oppmerksomhet om atomtrusselen mot den asiatiske regionen som raskt trer frem som selve midtpunktet i verdensøkonomien.

I midten av denne utviklingen finner vi Obama-administrasjonens såkalte amerikanske "pivot-" eller "gjenbalanserings"-politikk mot Asia, som i området i stadig større grad ses som et sikkerhetsproblem, heller enn et nytt økonomisk eller politisk engasjement.

Siden denne politikken ble kunngjort for to år siden, har det vært økt spenning i området med hensyn til Kinas territoriale krav i Sørkinahavet, som har fått enkelte analytikere i Asia til å spørre seg om hvorvidt USA prøver å fremprovosere konflikt mellom asiatiske land som Japan, Filippinene og Vietnam på den ene siden, og Kina på den andre.

Med den senere tids utspill fra Nord-Korea er trusselen om konfrontasjon mellom atommakter – riktignok liten – langt mer skremmende for Asia, som bare nå er i ferd med å frigjøre seg fra flere hundre års økonomisk undertrykking fra vesten.

Trusselen om konfrontasjon med Kina i Asia kan være en av hovedårsakene til at de tre atommaktene Russland, Frankrike og Storbritannia ikke klarte å bli enige om å underskrive SEANWFZ som planlagt på det 21. ASEAN-toppmøtet i Kambodsja i november 2012. Frankrike uttrykte forbehold når det gjaldt retten til selvforsvar, Storbritannia når det gjaldt "nye trusler og ny utvikling", og Russland om utenlandske skip og fly sin rett til å passere gjennom den atomfrie sonen, en bekymring som også USA har gitt uttrykk for.

Ideen bak SEANWFZ kan dateres tilbake til 27. november 1971, da de fem opprinnelige ASEAN-medlemmene undertegnet en avtale om en (ASEAN-)sone for fred, frihet og nøytralitet (ZOPFAN) i Kuala Lumpur. Det første store ZOPFAN-tiltaket fra ASEAN var etableringen av en SEANWFZ.

På grunn av et ufordelaktig politisk klima i regionen ble imidlertid det formelle forslaget til opprettelse av et slikt område kun fremsatt på midten av åttitallet. Etter et tiår med forhandlinger og ulike utkast fra ASEANs arbeidsgruppe for ZOPFAN, ble SEANWFZ-avtalen signert av statssjefene i alle 10 ASEAN-medlemsland i Bangkok den 15. desember 1995, og trådte i kraft to år senere. Forhandlingene mellom ASEAN og de fem atommaktene i protokollen har pågått siden mai 2001, uten fremskritt.

Mellom alle reglene og forutsetningene i avtalen er hovedkomponentene at alle undertegnede stater er forpliktet til å avstå fra å utvikle, produsere eller på annet vis anskaffe, inneha eller ha kontroll over kjernevåpen og stasjonære kjernevåpen, og fra å prøvesprenge eller bruke kjernevåpen, både innenfor og utenfor avtaleområdet.

Protokollen stipulerer også atomvåpenstatene (NWS) må overholde punktene i avtalen, og verken bruke eller true med å bruke atomvåpen mot de undertegnede statene. Kina har tidligere gitt uttrykk for at landet er villig til å ratifisere protokollen, men de fire andre NWS-landene ser avtalens geografiske omfang som et hinder. Avtaleområdet dekker territoriene, kontinentalsoklene og eksklusive økonomiske områder (EEZ) i statene som ligger i områdene.

Den malaysiske statsviteren Dr Chandra Muzzafar, administrerende direktør for International Movement for a Just World, uttalte i et intervju med IDN-InDepthNews at mens ASEAN-statene skal berømmes for å ha utformet og signert SEANWFZ, er det samtidig slik at "alle de fem atommaktene står fast på å forsvare atomvåpnene sine for enhver pris, og "selvforsvar" er bare et skalkeskjul”.

Dr. Muzzafar mener at regionens regjeringer ikke vil kunne overtale atommaktene til å underskrive avtalen, men at ikke-statlige aktører må gå sammen om en kampanje for å få det til å skje. “I den endelige analysen kan bare en sterk folkebevegelse føre til avskaffing av nåværende og fremtidige atomvåpen på kontinentet", sier han.

Dr Gareth Evans, tidligere utenriksminister i Australia og innkaller til Asia Pacific Leadership Network on Nuclear Non-Proliferation and Disarmament (APLN), beklager at optimismen som fantes for tre år siden når det gjaldt hvorvidt atomnedrustning kunne oppnås i Asia- og Stillehavsregionen nå er borte.

Professor Ramesh Thakur, direktør for Senteret for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpenen ved Australian National University, skrev i en artikkel i Japan Times at planer for oppgraderinger, modernisering og økt antall atomarsenaler, samt økt ødeleggelseskraft, i alle atommaktene indikerer at ingen av dem tar atomnedrustning alvorlig.

Heller enn å kritisere atomvåpen internasjonalt har flere kommentatorer i ulike publikasjoner i regionen i de senere måneder argumentert for at USA kan måtte overtales til å sette taktiske våpen ut igjen på Koreahalvøya, våpen som Bush-administrasjonen trakk tilbake i 1991 – for å imøtekomme trusselen fra Nord-Korea.

“Taktiske atomvåpen på Sør-Koreansk jord gjør den amerikanske atomtrusselen mot Nord-Korea mer troverdig, og vil også kunne forsikre det sør-koreanske folket om USAs forpliktelser overfor deres sikkerhet", mener Seongwhun Cheon, seniorstipendiat ved Korea Institute for National Unification, i en kommentar i GlobalAsia.

Likevel kan Kina komme til å spille en avgjørende rolle når det gjelder å redusere spenningen i området. Forholdet mellom Kina og Sør-Korea forventes å bli bedre med disse landenes nye ledere. Den nylig valgte presidenten i Sør-Korea, Park Geun-Hye, har allerede sendt en spesialutsending til Beijing, og Xi Jinping, den nye lederen for det kinesiske kommunistpartiet, har tatt til orde for en gjenopptakelse av sekspartssamtalene om Nord-Korea.

Professor Shen Dingli, Direktør for Senteret for Amerikastudier ved Fudan University i Shanghai uttaler at dersom USA ønsker fred og stabilitet i Asia- og Stillehavsregionen, må de samarbeide med Kina. [IDN-InDepthNews – 29. januar 2013]

 

 

Search