Vanskelig Vei Videre For Konferanse I Midtøsten

AddThis

Av Ramesh Jaura
IDN-InDepth NewsAnalysis

BERLIN (IDN) – Et slør av stillhet og hemmeligholdelse har dekket en konferanse angående etablering av en sone i Midtøsten som er fri for atom- og masseødeleggelsesvåpen i 2012, siden FN erklærte at Finland vil stå som vert for dette den 14. Oktober 2011. Sløret som nå stadig forflytter seg korresponderer meg ”stillhetens mur” i Israel, som den israelske anti-masseødeleggelsesvåpen aktivisten Sharon Dolev iherdig prøver å knekke – med noe suksess.

Kilder som vet om dette i Berlin, London og Helsinki er overbeviste om at konferansen vil ta sted fra desember den 14. til den 16., med den erfarne Finske diplomat og politiker, Jaakko Laajava, som konferanseleder. Men det virker ikke til at noen er særlig entusiastisk ovenfor dette.

Som generalsekretær av Campaign for Nuclear Disarmament (CND) og anti-masseødeleggelsesvåpen og anti-krig forkjemperen Kate Hudson sier, "mange vil se dette forslaget som en ønskedrøm ". Hun legger til: "Det finnes selvfølgelig konkrete hindre å overkomme før denne konferansen kan lykkes, men den største trusselen til regionen vil være svikt."

I omtaler angående hindre for ’Nuclear Non-Proliferation Treaty’ (NPT) i forberedelses komitémøte tidlig i mai 2012 i Vienna sa Laajava at selv in gab har utført mer enn 100 møter – både inne i regionen og utenfor – har han enda til gode å sikre enstemmighet fra alle relevante stater som deltar.

"Nyheter angående Laajavas ingen-nyheter’ uttalelse ble møtt med enda en runde med oppgitthet og utpeking: ”De vanskeligste vil sikkert være Israel og Iran, med et stort spørsmålstegn hengende over den syriske deltagelse," skrev Martin B. Malin i ’Bulletin of Atomic Scientists’.

Men Malin – som er administrerende direktør for ’Project on Managing the Atom’ hos ’Belfer Center for Science and International Affairs’ ved ’Harvard's Kennedy School of Government’ – holder seg optimistisk ovenfor Israel som kan komme til å se dette som den siste usmakelige muligheten til å forhandle med sine naboer for å etablere regler for besittelse av WMD (masseødeleggelsesvåpen) i hele regionen ved eventuelt å forhandle sine egne kapasiteter.

"Å diskutere en WMD-fri sone tillater Israel forlengelse av sitt monopol på atomvåpen med de færreste utfordringene i en mellomtidig periode mens forhandlinger rundt vilkårene til overgangen mot et atomvåpen og WMD-fritt Midtøsten. Det kan også brukes som et forum for regional våpenkontroll som arena for heve bekymringer rundt spredning ellers i regionen," sier Malin.

I hans gjennomgang har også Iran viktige sikkerhetsinteresser mot det å oppnå en WMD-fri sone, fordi Tehran har langsiktige strategiske interesser i å avvæpne Israel for atomvåpen, og, "så avskylig som det måtte virke for Irans ledere er direkte forhandlinger med Israel angående regional sikkerhet og bannlysing av WMD-våpen den eneste måten å oppnå dette på."

Tilretteleggeren Laajava har spurt Iran om å delta i den planlagte konferansen, har ’Fars News Agency’ sagt. Forespørselen skjedde september den 10. 2012 under et møte i Tehran med den iranske viseutenriksministeren Mehdi Akhoundzadeh.

Mens de planlagte datoene stadig nærmer seg, møter konferansetilretteleggeren og siviltjeneste-organisasjoner en stor oppgave med å overtale deltakerne om at – som Hudsom sier – atomvåpenfrie soner (NWFZer) er suksessrike måter å sikre kollektiv sikkerhet de fleste stedene i verden. Nå hører 115 stater og 18 andre territorier til fem regionale traktater som dekker majoriteten til jordens overflate, inkludert nesten hele den sørlige halvkulen.

Iran initiert

Etablering av slik en sone i Midtøsten ble først forslått av Iran i 1974 som nå blir utstøtt for sitt utviklingsprogram av atomvåpen. Egypt rakk ut forslaget i 1990 for å inkludere andre WMD (masseødeleggelsesvåpen), som gjenspeiler den seriøse bekymringen rundt kjemisk og biologisk krigføring i regionen. Et vedtak på oppnåelse av et WMD-fritt område ble tatt opp hos gjennomgangskonferansen til ’Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT)’ i 1995.

Femten år senere identifiserte 2010 NPT gjennomgangskonferansen fem steg som er nødvendige mot etablering av en WMD-fri sone i Midtøsten, inkludert innkalling av regional konferanse i 2012 og utnevning av tilrettelegger.

"Et svik med utvikling mot etablering av WMD-fri sone vil bety at risikoen vil forbli høye i hvilken som helst potensiell konflikt. Og risikoen er alltid menneskeliv," advarer CNDs Hudson.

I uttalelser av generell bekymring sier Det Egyptiske Utenriksdepartmentet i et dokument som ble sendt til planleggingskomiteen av ’NPT gjennomgangskonferansen 2015’ i mai 2012 at den arabiske foreningen ser på konferansen i Finland som et viktig veikryss i forhold til kjernefysisk politikk. Det tror at dersom realistiske og praktiske steg mot WMD avvæpning ikke oppnås så vil kjernefysisk spredning bli en farlig realitet utover hele regionen. Den internasjonale komiteen bør derfor gjøre alt den kan for å unngå dette.

Det finnes store behov for diskusjoner angående sikkerhetsbekymringer og våpenkapasitet som vil være avgjørende for suksess med oppnåelse av WMD-fri sone i Midtøsten: og det begynner med åpne kommunikasjonskanaler som byggeklosser mot fred og genuin sikkerhet.

Dette er hva Dolev har holdt på med - med en håndfull aktivister under ’Greenpeace’ sin skjerm og i samarbeid med ’International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).

Kall en spade for en spade

"Mens hele verden konstant diskuterer Israel og sin kjernefysiske kapasitet - er tvetydighet i live og ’dilemmaet’ har blitt en tabu-sak," sier Dolev på en 'møt pressen' som ble organisert av IPPNW Germany; og han legger til: "Vist vi som samfunn tenker på dette kjernefysiske dilemmaet så er det i forbindelse med de iranske atomvåpen, som enda ikke har blitt en realitet. Dersom temaet om atomvåpen blir tatt opp i Midtøsten, peker vi umiddelbart mot Iran (som i motsetning til Israel er en NPT signatar)."

Dolev forklarer den vedvarende situasjonen: "På samme måte som mannen med pukkelrygg ikke ser sin egen pukkelrygg, ser vi ikke på eller tenker på våre egne våpen. Vi spør heller ikke om nødvendigheten for disse utenom at vi av og til sier at vi alltid kan angripe Iran med atomvåpen. Til og med da – sier vi dette uten å tenke over det at Israel er en stat med atomvåpen."

Mens israelere er åpne for diskusjon, synes de ikke bare at spørsmål omkring atomvåpen er et tabuområde men også et ganske kompleks område for uttrykking av avvikende meninger. I ettertid aksepterer de fleste at kun topp politikere skal ha den rettigheten, og da kun i lukkete forum.

"Relevant informasjon på hebraisk er sjeldent; det er rikelig med informasjon på engelsk, men det er slitsomt å analysere," sier journalisten Pierre Klochendler. "Fraværelse av diskusjoner stammer også fra at Israel offisielt har forholdt seg tvetydig til politikken siden starten på sitt kjernefysisk program, sent på 50-tallet: det ’vil ikke være det første landet til å introdusere atomvåpen i regionen " er den offisielle holdningen.

Tvetydighet betyr derfor at den internasjonale komiteen skal fortsette å ignorere Dimona, som trolig er midtpunktet til Israels kjernefysisk program, og kun fokusere på Natanz, som skal være Irans kjernefysiske nervesenter. [IDN-InDepthNews – Oktober 17. 2012]

2012 IDN-InDepthNews | Analysis That Matters

 

 

Search