Frankrikes tosidighet omkring avskaffelse av atomvåpen

AddThis

Av JULIO GODOY

PARIS (IDN) - Hvis du spør det franske utenriksdepartementet om landets stilling til et Midtøsten fritt for atomvåpen, vil talspersonen trolig henvise deg til uttalelsene de franske ambassadørene gjorde til FN både i New York og Genève, og vedkommende vil antagelig gjenta at Frankrike støtter den globale gjennomføringen av Nuclear Non Proliferation Treaty (NPT).

Det er riktig at Frankrike siden midten av 1990-tallet offisielt har støttet formålet med vedtakene som ble truffet av partenes vurderingskonferanse til NPT, spesielt de målene som henviste til etableringen av en kjernefysisk våpenfri sone (NWFZ) i Midtøsten, og landet oppfordrer åpenlyst til gjennomføring av konferansens spesifikke resolusjon av 1995.

Men når man ser på de gjeldende fakta, viser det seg at den tilsynelatende solide franske stillingen til saken i realiteten dreier seg om å snakke NWFZ i Midtøsten etter munnen, spesielt der prosjektet stiller spørsmål ved Israels atomvåpenpolitikk og ber den jødiske staten om å etterfølge nevnte resolusjon.

Frankrikes tosidighet omkring å fjerne kjernefysiske våpen fra Midtøsten ble tydelig så sent som i mai 2010, da den israelske regjeringen til Benjamin Netanyahu kalte ønsket om en NWFZ i regionen for "hyklersk" og "dypt feilaktig". På denne tiden reagerte den israelske regjeringen på at de 189 medlemslandene i PT ga sin tilslutning til en avtale om å fjerne alle kjernefysiske våpen fra Midtøsten.

Israel, som ikke har undertegnet NPT, avviste dokumentet som at det "ignorerer realitetene i Midtøsten og de reelle truslene mot regionen og hele verden. Gitt resolusjonens forvrengte natur, vil ikke Israel kunne ta del i gjennomføringen av den."

Frankrike, som er medlem av FNs sikkerhetsråd og selv en atommakt, reagerte ikke på den kontante israelske avvisningen.

Den tosidige franske strategien hadde allerede vært tydelig siden i hvert fall 2005, da Francois Rivasseau, da fast fransk representant på FNs konferanse om nedrustning i Genève, anklaget Iran for å utløse en "spredningskrise" med "sitt skjulte program" under dette årets vurderingskonferanse. Ved samme anledning kalte imidlertid Rivasseau det ganske enkelt "ønskelig" at konferansen "gjennom dialog bringer India, Israel og Pakistan så nært som mulig til de internasjonale standardene for ikke-spredning og eksportkontroll."

Alle disse tre landene har et stort arsenal av kjernefysiske våpen. At en slik dialog aldri hindret Israel i å etablere minst 210 kjernefysiske stridshoder - mer enn India og Pakistan tilsammen - synes å ha gått ubemerket hen i de franske regjeringsbyråene.

Det er dermed ingen overraskelse at vi ikke finner noe franske bidrag verdt en omtale til dagens debatt om Midtøsten, annet enn at landet gjentar fordømmelsene av det påståtte iranske kjernefysiske våpenprogrammet. Den 9. november 2011 sa utenriksminister Alain Juppé at påstandene som da ble lagt frem av International Atomic Energy Agency (IAEA) "øker Frankrikes dype bekymring med hensyn til Irans atomprogram."

Juppé la til: "Vi må gå til neste nivå med hensyn til å skape et økende diplomatisk press på Iran. Hvis Iran nekter å møte anmodningene fra det internasjonale samfunnet og nekter all form for seriøst samarbeid, står vi klare til å iverksette, med støtte fra det internasjonale samfunnet, sanksjoner av en skala man ikke tidligere har sett."

Juppé kritiserte aldri Israels atomvåpenpolitikk eller den israelske avvisningen av et global toppmøte angående NWFZ i Midtøsten.

Denne dobbeltstandarden, som er typisk for de fleste land i EU, har ført til at eksperter på utenriksspørsmål stiller spørsmål ved klokskapen og ærligheten som ligger bak Frankrikes politiske ståsted i denne saken.

Som Jean-Marie Collin, direktør for det franske byrået Parliamentarians for Nuclear Non-proliferation and Disarmament (PNND) uttaler: "I motsetning til hva (regjeringen i) Frankrike ønsker at vi skal tro, stoppet ikke agendaen og debattene vedrørende kjernefysisk nedrustning i mai 2010, med den siste gjenforeningen av (vurderingskonferansen til) NPT."

Collin husket at både FN og de sivile samfunnsorganisasjonene "fortsetter med oppgavene sine for å nå målet om en verden uten atomvåpen." Blant utviklingene i saken understreket Collin kampanjen for Midtøsten, og spesielt "nominasjonen av den finske mekleren og viseutenriksministeren
Jaakko Laajava."

Imidlertid pekte Collin på, til tross for regjeringens ord, at "Frankrike fortsatt er en outsider når det gjelder politikken omkring kjernefysisk nedrustning."

Selv om regjeringen i Paris ikke står bak sine egne ord, viser franske sivile samfunnsgrupper reell bekymring for den sannsynlige spredningen av masseødeleggelsesvåpen, særlig av kjernefysiske stridshoder, i Midtøsten. Den nasjonale foreningen for tidligere deporterte, krigsfanger, medlemmer av motstandsbevegelsen og Patriotene (FNDIRP, etter sitt franske navn), en pasifistisk gruppe, ga i januar ut et kommuniké som fordømte de israelske forberedelsene til krig mot Iran.

På den ene siden husket FNDIRP at Iran er signert medlem av NPT og at landet gjentatte ganger har lovet å bare bruke kjernefysisk teknologi til sivile formål. På den andre siden hevdet gruppen at en israelsk militær intervensjon mot Iran vil utløse en krig med "uforutsette konsekvenser" i hele regionen. I tillegg har gruppen også påkalt oppmerksomhet omkring "den usikre effekten av et slikt angrep" for å stanse de iranske kjernefysiske forskningsprogrammene.

FNDIRP insisterte også på behovet for å fullt ut gjennomføre NPT i Midtøsten og kalte debattene innenfor FNs rammeverk for "en svært nyttig virksomhet." De oppfordret Israel, Iran og alle andre land i regionen til "å implementere, innenfor FNs rammeverk, de nødvendige tiltak ... for å bidra til å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, noe som ville ført til fred og sikkerhet for alle landene i regionen." Slike appeller vil sannsynligvis forbli ønsketenkning, anslår franske og sveitsiske eksperter på utenriksspørsmål. [IDN-InDepthNews - mars 2012]

 

Search